Generelt om Vassområdet Hallingdal
Vassområde Hallingdal dekker et nedbørfelt på rundt 5100 km², og omfatter 476 vannforekomster fordelt på elver, innsjøer og grunnvann. Området omfatter kommunene Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Nesbyen, Flå, Krødsherad og Modum. Arbeidet er en del av Vannregion Vest-Viken, og følger målsetningene i EUs vanndirektiv og vannforskriften.
Vassområdet Hallingdal består av 390 elver og bekkefelt, 74 innsjøer og 12 grunnvannsforekomster. Samlet utgjør de et stort og variert vannsystem. Variasjonen i natur og bruk gjør at utfordringene også er ulike.
Miljøtilstanden i Vassområdet Hallingdal
Generelt kan en si at mye av vannet i Vassområde Hallingdal har god økologisk tilstand, men det finnes også elver og innsjøer som ikke oppnår målsetningen. Rundt 7 % av de naturlige vannforekomstene har moderat eller dårligere tilstand.
I flere områder påvirker hus og hytter med spredte avløpsanlegg elver og innsjøer negativt ved at de tilfører for mye næringsstoffer. Det samme gjelder landbruket, selv om Hallingdal ikke er preget av intensiv jordbruksdrift. Gjødselspredning nær bekker, manglende kantvegetasjon eller spredning på ugunstige tidspunkt kan føre til avrenning.
Slike tilførsler av næringsstoffer kan gi algeoppblomstring, redusert oksygeninnhold. Dette skaper utfordringer for organismer som lever i vann, eller som er avhengig av vannet for tilgang på mat eller drikke. Vannet kan også miste sin rekreasjonelle verdi for innbyggere som for eksempel badevann.
Vannkraft og sterkt modifiserte vannforekomster
I tillegg til de naturlige elvene og innsjøene finnes det mange sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i Hallingdal. Dette er vannforekomster som er endret av menneskelig aktivitet – for eksempel vannkraftregulering, oppdemming eller flomforebygning – og som derfor ikke kan nå full økologisk tilstand uten at samfunnsnyttige formål påvirkes vesentlig.
Hovedårsaken til at vannforekomster i Hallingdal er definert som SMVF, er vannkraft. Av de 67 SMVF-ene oppnår omtrent 64 % godt økologisk potensial, mens 36 % ikke gjør det.
For enkelte av disse settes mindre strenge miljømål, men i andre tilfeller iverksettes tiltak som minstevannføring, biotopforbedringer og fjerning av vandringshindre for fisk.
Landbruk og avløp
Landbruket er en viktig del av kulturlandskapet i Hallingdal, men kan bidra til diffus avrenning fra eng og beite. Det er registrert nær 240 påvirkninger fra landbruk i vannområdet, de fleste i liten til moderat grad.
Tiltak som grasdekte kantsoner, riktig gjødselbruk og forbedret drenering bidrar til å redusere avrenningen.
For spredt avløp er det et løpende arbeid i alle kommunene med oppfølging og utskifting av gamle anlegg. Målet er at alle eiendommer skal ha en løsning som oppfyller dagens rensekrav, enten ved tilkobling til kommunalt avløpsnett eller godkjent lokal løsning.
Klima og framtidige utfordringer
Klimaendringene gir mer intens nedbør, hyppigere flommer og større erosjonsfare, noe som påvirker både vannmiljøet og arealbruken i Hallingdal. Ekstremværet Hans i 2023 førte til omfattende erosjonssikring i flere vassdrag, og viste behovet for mer robuste og naturbaserte løsninger. I årene framover blir det viktig å satse på blågrønne løsninger som kombinerer flomsikring med god økologisk funksjon.
Samtidig må vassområdet ta høyde for endringer i landbruket, der mer nedbør og lengre vekstsesong kan øke avrenningen av næringsstoffer fra jordbruksarealene. Også økt kraftproduksjon, fortetting av hytteområder og et revidert avløpsregelverk vil stille nye krav til investeringer, planlegging og samarbeid på tvers av sektorer.
Organisering av arbeidet
Vassområde Hallingdal er et regionalt samarbeidsorgan som skal støtte gjennomføringen av EUs vanndirektiv/vannforskriften og være pådriver for at målene i vannforskriften nås. Vannet skal forvaltes der det renner, uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Innsjøer og elver skal sikres god økologisk og kjemisk tilstand. Vassområde Hallingdal er en del av Vannregion Vest-Viken.
Vassområde Hallingdals øverste organ er vannområdeutvalget (VOU), som består av ordførerne fra alle kommunene som har større areal innenfor vannområdet. I tillegg er det utnevnt en politisk representant med vara fra fylkeskommunen. VOU møtes to ganger i året for å avgjøre saker av overordnet karakter, samt vedta budsjett/regnskap. Leder av VOU representerer vannområdet i vannregionutvalget (VRU).
Administrativ gruppe består av lederne/kommunaldirektørene for teknisk/utvikling/plan i kommunene i vannområdet, og møtes ved behov for å holde seg orientert om status for vannforskriftarbeidet og følge opp tiltak knyttet til arbeidet i vannområdet.
Vannområdet har tilsatt en vannområdekoordinator i 50% stilling.
Planer og tiltak
Når en vannforekomst går fra god til moderat tilstand, betyr det at vannmiljøet er forringet og at det må settes inn tiltak. Vannforskriften slår fast at miljøtilstanden ikke skal bli dårligere, og at forverring skal følges opp med konkrete handlinger.
Først må årsaken undersøkes. Endringen kan skyldes naturlige variasjoner, klima og flom, eller menneskelig påvirkning som utslipp fra avløp, avrenning fra landbruk, eller fysiske inngrep i elver og bekker.
Deretter vurderes om dagens tiltak er tilstrekkelige. Dersom de ikke er det, må vannområdet oppdatere tiltaksanalysen og vurdere nye eller strengere tiltak. Kommuner, Statsforvalteren og andre berørte aktører samarbeider om å finne løsninger.
Målet er å hindre videre forringelse og sikre at vannforekomsten igjen oppnår god økologisk tilstand innen neste planperiode.
Arbeidet med å gjennomføre tiltak i de elvene og innsjøene som ikke oppfyller målsetningen om god økologisk tilstand, er sammenfattet i regionale vannforvaltningsplaner med tiltaksprogram. Den gjeldende vannforvaltningsplanen gjelder for perioden 2022-2027.
Kontakt
Vannområdekoordinator: Knut Martin Karlsen