Her kan du lesa kommunestyrevedtaket om utbyggingsavtale:

Frå møte i  Kommunestyret den 21.09.2006, saksnr 45/06.

 Vedtak:

1. 
   Ål kommunestyre vedtek ”Retningsliner for bruk av utbyggingsavtaler for Ål kommune” datert 11.9.06 som prinsipp for bruk av utbyggingsavtaler i Ål kommune med heimel i plan- og bygningslovas § 64.
   Rådmannen forhandlar fram utbyggingsavtaler. Framlegg til utbyggingsavtale skal godkjennast samstundes med godkjenning av plan for utlegging til fyrste gongs offentleg høyring.
   
2.  Sektorutval for teknisk, næring og ressurs (STNR) eller kommunestyret godkjenner endeleg utbyggingsavtale som hovudregel samstundes med eigengodkjenninga av planen.
   
3. Ål kommunestyre vedtek at utbyggingsavtale er obligatorisk i samband med utbygging av bustad-/fritids-/næringsbygg innanfor kommunedelplan for Sundre, kommunedelplan for Primhovda, på Torpoåsen/Syningen og i nærområdet til Ål skisenter. Utbyggingsavtale kan nyttast  i heile Ål kommune i dei tilfelle ei utbygging oppfyller kriteria i  vedtekne ”Retningsliner for bruk av utbyggingsavtaler for Ål kommune”.

Her kan du lesa retningslinene for bruk av utbyggingsavtaler i Ål:
Vedteke i medhald av § 64 i plan- og bygningslova av Ål kommune styre sak 45/06, 21. september 2006. Sist revidert i kommunestyresak 37/11 den 15.6.2011.

1.      Kva for delar av kommunen gjeld retningslinene (§ 64a):

Kommunestyret skal i samband med kommuneplanen vedta i kva område i kommunen som skal omfattast av utbyggingsavtaler. I tillegg kan kommunestyret etter framlegg frå Sektorutval for teknisk, næring og ressurs (STNR) eller kommuneplanutvalet (KPU), vedta at det og for andre område skal vera utbyggingsavtale.

Utbyggingsavtale kan nyttast i heile Ål kommune i dei tilfelle ei utbygging aleine eller saman med andre utbyggingar i same område gir konsekvensar for kommunale investeringar i tekniske anlegg (veg/parkeringsanlegg, vatn, avlaup, grøntstruktur, felles uterom, gang/sykkelveg, tur/skiløyper mv).

Det kan og nyttast utbyggingsavtale i område der kommunen ut frå målsetjingane i kommuneplanen meiner det er naudsynt å sikre bustadpolitiske tilhøve, tryggleik, friluftstilbod eller felles uteområde i tettstad.

2.   Oversikt over kommunale dokument som legg føringar for kommunen sin bruk av utbyggingsavtaler:

Gjeldande kommuneplan for Ål, kommunedelplan for Sundre, kommunedelplan for Primhovda, gjeldande økonomiplan, gjeldande hovudplan for vatn, plan for vassmiljø og hovudplan for avlaup, reglement for sanitæranlegg i Ål kommune, VA norm for Ål kommune og gjeldande rehabiliteringsplan leidningsnett vatn/avlaup, saksutgreiing til kommunestyresak om prinsipp for bruk av utbyggingsavtaler.

3.     Hovudprinsipp for kostnadsdeling ved utbygging av intern og ekstern teknisk infrastruktur (veg, parkering, vann – og avløp, energi).

3.1.   Vassforsyning - og avlaup

Utbyggjar skal koste, gjennomføre og drifte naudsynt privat vassforsyning.

Utbyggjarar skal koste, gjennomføre og drifte privat avlaup i samsvar med dei reglar som vert gitt i reguleringsplan og andre offentlege vedtak og løyve.

I område der det skal etablerast privat vassforsyning og/eller privat avlaups- og reinseanlegg, skal desse anlegg kostast og byggast av utbyggjarane. Utbyggjarane har og ansvaret for å erverve eventuell naudsynte rettar på tredjemanns grunn samt å oppnå alle naudsynte offentlege løyve og godkjenningar.

Utbyggjarane har ansvar for å organisere framtidig drift og vedlikehald på privat vass- og avlaupsanlegg.

 For hytter / hyttefelt som er vedteken kopla til kommunalt reinseanlegg, oppstår krav om anleggstilskot når kommunestyret godkjenner reguleringsplan for området.

 Etter søknad gjev kommunen utsetjing med innbetaling av anleggstilskot inntil anten skøyte på ny eigar føreligg eller det vert gitt byggeløyve på tomta/tomtene. (Det som skjer fyrst av skøyte eller byggeløyve, utløyser betalingskravet.)

Renter på anleggstilskot vert rekna frå den dag reguleringsplanvedtaket vert gjort i kommunestyret.  Kommunen krev inn rentene årleg.  

Når utsett betaling er gjeven, skal tomteselgar betala inn anleggstilskotet x 2  i det skøyte på ny eigar føreligg eller det er gitt byggeløyve på tomta/tomtene.

På dette viset vil utbyggar ved sal av 50% av dei tomtene han eig ha betalt inn 100% av anleggstilskotet. 

Tilkoplingsavgift vert betalt av tomteeigaren når hytta vert kopla til avlaupsanlegget, jfr. kommunens reglar for innbetaling av tilkoplingsavgift.

 For eksisterande hytter / hyttefelt, skal anleggs- og tilkoplingsavgift betalast når tilkopling er ein realitet.

 3.2.   Vegar og parkeringsplassar

Vegar og parkeringsplassar innan reguleringsfelta/utbyggingsområda vert opparbeidd og kosta av Utbyggjarar i samsvar med den standard som følgjer av reguleringsplan/utbyggingsplan eller det som er sedvane i tilsvarande felt.

 Utbyggjarar opparbeidar og kostar naudsynt vegtilknyting frå feltet og fram til eksisterande vegnett, anten dette er privat eller offentleg veg. Utbyggjarane har ansvar for å erverve naudsynt grunn og rettar for vegframføring og tilsluting til eksisterande vegnett.  Før utbygging startar skal grunneigarane ha sytt for avtale med private vegstyre om utbyggingsområdets del i drift og vedlikehald av eksisterande private vegar som utbyggingsfeltet vert tilslutta.

 Offentlege vegar: Hovudprinsippet er at det offentlege, dvs stat, fylke og kommune har ansvaret for sine vegar, det gjeld både nyanlegg og vedlikehald. I einskilde tilfelle kan det vera aktuelt at private tek del i kostnaden t.d. når krav om utbetring av veg eller kryss er fastsett i rekkefølgjereglane i planen (jf pbl §20-4, 2. ledd, bokstav b).

 3.3.   Anna leidningsnett, t.d. elektrisitet, fjernvarme, andre former for miljøvennleg energi og kommunikasjon:

Dette er i utgangspunktet ikkje kommunale tenester. I samband med utbygging kan det vera aktuelt at denne typen infrastruktur anten må etablerast, flyttast eller skjermast. Dette er utbyggjars ansvar.

 3.4.   Beredskap

Utbyggjar tek kostnadene med å etablere eventuelle interne tiltak, som t.d. brannvatn, flaum- og skredsikring m.m.

4.    Hovudprinsipp for kostnadsdeling ved utbygging av anna naudsynt infrastruktur (grøntstruktur, felles uterom, gang- og turvegar, skiløyper mm)

 Utbyggjar må stille bankgaranti som tryggleik for ferdigstilling av anlegg som avtala omfattar.

4.1.   Grøntstruktur

Utbyggingsavtala kan omfatte krav til friområde, leikeplass og andre grøntområde internt i planområdet og i nærområdet til planområdet. Utbyggingsavtala kan omfatte krav om sikring av grøntkorridorar mellom ulike utbyggingsområde viss planområdet berre omfattar delar av eit naturleg større samanhengande område.

4.2.   Felles uterom

Ii tettstadene Torpo og Sundre der det kan vera aktuelt med vilkår om at utbyggjar må koste opparbeiding og drift av felles uteområde.

4.3.   Gang- og turvegar

Viss nye utbyggingar av bustader eller fritidshusvere fører til trong for nytt eller utvida gang- og turvegnett av trafikktryggleiksomsyn eller for å binde saman omkringliggande gang- og turvegnett kan utbyggingsavtala fastlegge at utgifter til opparbeiding, skilting, evt lys og drift kan påleggast utbyggjar.

4.4.   Ski- og turløyper

Utbyggjar skal framskaffe avtaler om rett til å etablere og bruke trasear for ski- og turløyper gjennom området. Likeeins inngå avtale om naudsynt vedlikehald av anlegga. Utbyggjar skal avklare eventuelle erstatningsspørsmål som kan oppstå i samband med erverv av grunn og rettar som gjeld ski- og turløyper. Utbyggingsavtala kan omfatte krav om sikring av ski- og turløyper mellom ulike utbyggingsområde viss planområdet berre omfattar delar av eit naturleg større samanhengande område.

5.Bustadpolitiske tiltak i nye utbyggingsområde

I revidert kommuneplan for Ål er det målsetjingar om å sikre universell utforming av bygningar og omgjevnader og om å vektleggje ulukkesførebygging. I samband med utbygging av nye bustadområde kan det difor bli aktuelt å forhandle om tiltak som er aktuelle for å oppfylle desse målsetjingane.

6.Organisatoriske tiltak

I alle store nye utbyggingar av hytteområde skal utbyggingsavtala omfatte krav om velforening og/eller utmarks/løypelag for betre å sikre privat drift/vedlikehald av infrastruktur der det er naudsynt for å sikre gjennomføring med den kvalitet planen føreset. 

 7. Bankgaranti

I særkilde tilfelle kan det stillast krav om bankgaranti t.d når det er viktig å sikre at eit område vert rydda (t.d. etter eit masseuttak) eller for å sikre at ein påbegynt installasjon (t.d. skiheis) vert fullført eller eventuelt fjerna.

8. Vedlegg

Vedlegg 1: Utdrag av plan- og bygningslova

Vedlegg 2: Saksgang for full samordning mellom plan- og avtaleprosess (figur 6.2 i KRDs veileder om utbyggingsavtaler) 

 Vedlegg 1: Utdrag av plan og bygningslova

Kap. XI-A. Utbyggingsavtaler

Kapitlet tilføyd ved lov 27 mai 2005 nr. 30 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 12 mai 2006 nr. 528).

§ 64. Definisjon

Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov, og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan.

Tilføyd ved lov 27 mai 2005 nr. 30 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 12 mai 2006 nr. 528).

§ 64a. Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler

Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen.

Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser.

Tilføyd ved lov 27 mai 2005 nr. 30 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 12 mai 2006 nr. 528).

§ 64b. Avtalens innhold

En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris.

Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen.

Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak.

Tilføyd ved lov 27 mai 2005 nr. 30 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 12 mai 2006 nr. 528).

§ 64c. Saksbehandling og offentlighet

Kommunen skal kunngjøre oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale.

Dersom fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale bygger på kompetansen i § 64 b annet eller tredje ledd, skal forslaget legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader.

Når utbyggingsavtale er inngått, skal denne kunngjøres.

Reglene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved eventuelle endringer i utbyggingsavtalen.

Kommunen kan ikke inngå bindende utbyggingsavtale om et område før arealplanen for området er vedtatt.

Tilføyd ved lov 27 mai 2005 nr. 30 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 12 mai 2006 nr. 528).

§ 64d. Klage

Utbyggingsavtaler kan ikke påklages.

Tilføyd ved lov 27 mai 2005 nr. 30 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 12 mai 2006 nr. 528).

§ 64e. Forskrifter

Departementet kan gi ytterligere regler om krav til avtaleinngåelsen, typer av tiltak som kan omfattes, herunder at nærmere angitte tiltak ikke kan inngå i avtale og hvordan avtalevilkårene skal gjennomføres.

Tilføyd ved lov 27 mai 2005 nr. 30 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 12 mai 2006 nr. 528).

§ 64f. Dispensasjon. Samtykke til å fravike reglene
Det kan ikke gis dispensasjon i medhold av § 7 fra bestemmelsene i dette kapitlet.

Departementet kan etter søknad gi samtykke til å fravike reglene i kapittel XI-A der samfunnsmessige interesser tilsier det.

Tilføyd ved lov 27 mai 2005 nr. 30 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 12 mai 2006 nr. 528).

Figur 6.2 i dette dokumuntet syner korleis Ål kommmune ynskjer å handsame utbyggingsavtale og plan parallelt.