Ordføraren si side

Politisk synsvinkel på Ål Kraftverk

Politikk= strid om retninger i samfunnet. Kraft og kraftutbygging er et typisk stridstema både før og nå. Så den kjente striden mellom ordførerne Helgesen og Bruun rundt 1911 og framover er på mange måter klassisk, men og spesiell.

I Ål var det i tida før 1913, og ikke minst de nærmeste åra etterpå, både politiske og personlige motsetninger involvert når det gjaldt kraftutbygginga. Dette er ikke så rart, for det dreide seg om bruk av penger og hva en skulle satse på, da som nå. Å finne veien videre er hele tida ei gjentakende utfordring i politikken. Heldigvis blei de rette satsinger gjort, og veien blei staka ut for ei god og framtidsretta utvikling i kommunen. I Ål så en mulighetene, noe som viste seg ved starten i 1913, ved utbyggingsvedtaka, jfr. vedtaket om utbygging i 1934, så videre til 60-tallet med avtaler som sikra lokalsamfunnet og verdiene videre. Det som går igjen er at i alt dette ligger en forståelse av at verdiene skulle sikres for samfunnet Ål og ikke for enkeltpersoner. Derfor har Ål kraftverk fått en god klang ute i befolkninga. «Kraftverket er et stort gode for oss som innbyggere», er ofte resonnementet!

I instruksen til driftsstyret i 1929 står det klart at drifta skal være nøktern og forsiktig. Det skulle ikke søles med «peng»! Slik har tankegangen vært etterpå og. Politisk har det vært og er det stor enighet om at inntektene fra Ål Kraftverk er en fellesverdi som skal brukes på beste måte etter nøye vurderinger.

Det er ikke slik at Ål er en stor kraftkommune sett opp mot mange andre i landet. Men verket har skaffa inntekter som har gitt kommunen det vesle ekstra til å komme videre i sine satsinger. På tidlig 2000-tall var overskuddet 8-10 millioner, rundt 2010, 40-50 millioner. Dette har gitt oss godt handlerom over noen år. Nå peker pila for inntekter nedover, og vi må innstille oss deretter.
Med slike inntekter kunne fristelsen til å ta disse millionene inn i drift lett tatt overhand. Det skjedde bare i noen grad, for vedtaket om at overskuddet skulle settes av til investeringer har stått ved lag. På denne måten har kommunen vært i stand til å ta tunge investeringsløft uten de store låneopptaka. Andre kommuner i samme situasjon har tatt opp store lån med vedtak om nedbetaling med framtidige kraftinntekter, eller de har solgt unna kraftverdier til gode « her og nå-penger». I Ål har pengene først blitt tjent, satt av og så brukt. Dette har gitt stor grad av styring og vurdering for hvert år i økonomiplanarbeidet. Forsiktighetslinja fra 1929 har satt sine spor helt fram til i dag!!

At kraftverket skal komme hele lokalsamfunnet til gode ser vi i en politisk vedtatt ordning med rabatt på strømpris til egne innbyggere og næringsliv. Med en makspris på i dag  35 øre pr. kwh kan ingen konkurrere og vi har sikra innbyggerne mot urimelig høge priser på strøm!
Om pristaket skal ligge der det nå er og om det i det hele skal være der framover, er gjenstand for vurdering i hver kommunestyreperiode. En ordning som dette er et fellesgode som alle kan nyte godt av og som har god gjenklang i befolkningen og i de politiske miljøa som et rettferdig, treffsikkert og godt tiltak.

Ordningen med energitiltaksfond har samme tankegang bak seg. Med ei årlig bevilgning på 500-600 tusen kan innbyggerne søke tilskudd til klimatiltak i husa sine. Først tjener vi penger på klimavennlig kraftproduksjon, så nytter vi litt av overskuddet til tiltak som minsker energibehovet i husa i kommunen. Dette må være en vinn-vinn situasjon i klimasammenheng og som kan komme alle i kommunen mer eller mindre til gode.

Ål kraftverk blir kanskje av mange sett på som en «stat i staten» i det kommunale systemet i og med at det drives som et kommunalt foretak med eget styre og daglig leder. Styret har blitt valgt med litt ulik praksis opp gjennom. Nå er styret identisk med formannskapet. Dette har den store fordelen at innsikten i økonomiske spørsmål blir mer helhetlig for medlemmene.

Utfordringa framover blir om vi får bevisste lokalpolitikere på dette med kraftpolitikk og hvilke rammer storsamfunnet ved staten setter. Presset mot de ordningene vi har, vil etter mitt syn tilta fordi distriktssamfunna blir pressa og sentraliseringa gjør oss svakere. En kommune som Ål må sikre seg kompetanse slik vi har det i dag gjennom vår daglige leder i Ål Kraftverk.  Det gjelder også å finne gode allierte som gjennom for eksempel LVK-medlemskapet.

Sammen vil vi fortsatt være sterkere enn hver for oss!

Ivar Brevik
ordførar

 

Sist publisert
19.09.2014
Publisert av
Ivar Brevik

Kontaktinformasjon

Ål kommune
Servicetorget
Torget 1, 3570 Ål, 
Telefon: 3208 5000

Send e-post til Ål kommune